Italia

Et skrått syn på Italia - verdens beste vinland.


Italia består av 20 regioner. Geografisk strekker landet seg fra Alpene i nord til breddegrader på linje med Afrika i sør. Samtlige av Italias regioner produserer vin. Praktvin. Topp kvalitetsvin.

Det produserer også i dag mye italiensk vin som ikke når helt opp når kvaliteter skal sammenlignes, som det gjøres det av jordbruksprodukter overalt. Noe er grunnet produsentenes veivalg, noe er grunnet inkompetanse. At det tidvis altså finnes mindre interessant vin også i Italia er jo et morsomt poeng - men det er ikke poenget her.

Poenget her er at det produseres vin av den ypperste kvalitet, dvs internasjonalt anerkjent vin, i samtlige regioner i landet. En jordbruksbragd det skal mye til å etterape for en hvilken som helst nasjon uansett jordbruksprodukt. Det ville i overført betydning bety at Norge skulle produsere epler av den ypperste internasjonale kvalitet i hele landet, fra Agder til Finnmark. Endog til Svalbard. Noe vi selvsagt ikke gjør. Vi tror ikke vi har geografi og klima til det. Eller epler til det.

Vi har heller ikke prøvd å få det til her oppe. Så glade er vi rett og slett ikke i epler. Men så glade er de i vindruer der nede.

Nettopp en av grunnene til at Italia leverer ikke bare vin, men suveren kvalitets-vin, fra alle sine regioner, er at de er svært glade i vin. Italienere har lyst på vin. Alltid Vinens historie er i Italia like fullt et sosialt som et oenologisk studium, og menneskene som gjennom tidene har befolket dette landet har satt krav til vinens tilgjengelighet og kvalitet uansett hva de ellers har bedrevet av militære, politiske eller sosialantropologiske eskapader. De folkeslag som gjennom tidenes løp forsøksvis har stilt seg likegyldige til vinens betydning for såvel Italias folk som landets sjel har aldri vunnet herredømme i landet. Så mye for gallere og gotere, hunere og vandaler.

Det ryktes at når biskopen av Roma møtte Attila ved Romas porter for å be ham om ikke å innta byen etter lang tids beleiring og mot alle odds kom seirende tilbake med en Attila på retrett bak seg, var det fordi han hvisket til den beryktede hærfører at "Her er ikke igjen verken vann, dårlig vin eller korn-drikke. Kun den beste årgangsvin er tilbake å drikke - men for den vil Romas innbyggere heller slåss til siste blodsdråpe enn å tømme fatene før vinen er moden!" Om noen finner det tvilsomt at dette var essensen i samtalens innhold er det forståelig. Attila døde uansett på mystisk vis kort tid etter, uten å ha smakt Romas årgangs-vin. Ergo sannsynligvis av abstinens.

Italia bygger sitt mangfold på historien - en historie fylt av tragedie, splid, krig og fattigdom. Historien har lært naken italiener å dyrke vin. Den nå så berømte Jancis Robinson, Master of Wine og en av den internasjonale vin-presses storheter, skrev på 1980-tallet en bok om verdens druer kalt "Vines, Grapes and Wines". I denne prøvde hun å ta for seg Italias mangfoldige drue-flora. Konklusjonen ble at "den som prøver å redegjøre for Italias druer er enten autist eller har seriøse fritidsproblemer". Drue-floraen, de lokale navnene på de stedlige varianter samt myriadene av kloner gjør det tilnærmet umulig å få en helhetlig oversikt over landets mange druer, mente Jancis. Du finner to nye for hver ene du noterer. Et kuriøst faktum, men ikke avskrekkende. Det glade budskap er tross alt at italienerne gjennom årtusener har funnet frem til og fremavle druer som tåler hele dette langstrakte landets mange klimatiske forskjeller.

Det lages verdensberømt praktvin på druer dyrket frem i metertykk aske 1000 meter over havet på den aktive vulkanen Etna like naturlig som det dyrkes druer i ørkensand i skrinne Calabria. For ikke å nevne vinen fra det solsvidde Puglia, fra kalde og ofte snødekte Valle d'Aosta, fra ranker blant sitron-trær og blomster i Liguria, fra sumper i Fruli-Venezia Giulia. Selv innenfor Romas bygrense dyrkes det druer som gir vin med internasjonalt renommé. Nå er det ikke noe unikt ved at forskjellige druer trives forskjellige steder, men det unike med italienerne er at de gjennom hele historien har insistert på å dyrke frem druer overalt hvor mennesker har befunnet seg over tid. Kvaliteten har ikke alltid vært det viktigeste overalt, men så har de heller ikka hatt tilgang til mer eller mindre flyvende vinmakere overalt til alle tider heller. Skulle bare mangle at de litt bak i køen har måttet nøye seg med å drikke sin egen vin en stund mens de venter et hundreår eller to på at en flyvende australier eller forbipasserende toscaner i en flyvende fransk eiketønne ber om landingstillatelse. Det er like stor forskjell på smaken og kvaliteten på druer og vinprodusenter som det er på folk og vinskribenter. Og landfaste eller flyvende vinmakere...

Geografisk sett finnes det suverene viner i alle Italias regioner. Du kan være vinelsker med motorstopp hvorsomhelst i Italia og finne en god vin til trøst i nærheten - om du vet sånn cirka hvor du er vet du hva skal spørre etter.

Det dyrkes vindruer i alle kjente og ukjente varianter over hele Italia av den enkle grunn at italienerne i uminnelige tider har hatt lyst til å nyte vin i hele Italia. Man har fulgt, og følger, prinsippet om at vil den ikke så finner vi en annen som vil. Eller kloner og poder det vi har med hverandre til vi står igjen med noe totalt ugjenkjennelig, men høyst drikkelig. Om det så skal ta oss generasjoner. Dette ser ut til å ha vært tankegangen i hele dette langstrakte og flerdimensjonale landet fra før den første greker plantet sin medbrakte vinranke i ny-kolonisert italiensk vin-jord. Vi, de tilnærmet historieløse i den vinøse sammeheng, er så heldige i dag å kunne høste fruktene av dette fantastiske vin-landets innsats gjennom historiens løp for å tvinge frem vinranker på de høyeste italienske fjell og i de dypeste italienske daler, på de mest stormfylte italienske kyster og på de tørreste italienske sletter. Hvor der er italienere (i denne sammenheng; i Italia) er der vin. Med utgangspunkt i en kultur som har fremelsket denne gledens drikk med det ene formål og utgangspunkt for øye å ville gi den lokale italiener, i betydningen seg selv, den nytelse og det velbehag bare god vin fører med seg.

Tutto Italia, solo Italia. Perche - e tutto.

Salute!